X2

X2 festivalen er en festival som strekker seg fra den 11. april til den 13 april. Dette er en festival for ekstremsport og Egyptklassen og ekstremsportsklassen har jobbet her som frivillige. På X2 festivalen har de konserter, foredrag, DJ, konkurranse, og forskjellige andre aktiviteter. Som frivillige på X2 jobbet vi forskjellige skift og fikk dermed festivalbånd slik at vi kunne gå å se alt som skulle foregå gratis.
Det er flere grener å konkurrere i, vi har for eksempel:

X-free- En frikjøringskonkurranse som tok plass på ved bondalseidet skisenter.
Image
“Freeridekonkurransen «Xfree» fungerer i stor grad som festivalens trekkplaster, og gir tilskuerne en oppvisning i halsbrekkende, heftig og tidvis suicidal frikjøring i det beste norsk natur har å tilby. De ulike løypene er på gjennomsnittlig 600 høydemeter og har en helling på 35-45 grader. Skulle værgudene krangle, vil lørdag fungere som backup.”

Image

Her konkurrerte Torjus fra ekstremsport og ble i ettertid sett på som “ikke helt riktig skrudd sammen oppi hodet” etter å ha tatt et halsbrekkende dropp på rundt 15-20 meter. Her jobbet flere av oss som frivillige. Enten i pølseboden eller som deltaker og løpsliste ansvarlige. Resten var her som heiagjeng, og da inkludert Adventura Afrika som hadde plassert seg godt i til rette i bakken med pølser og kakao. X-Free ble en stor suksess med strålende sol, bra kjøring og lite til ingen store skader. Noen fall og blåmerker må man regne med i en konkurranse som dette.

Image

Torjus i droppet

X-Creek. –  Elvekajakk konkurranse som vår kjære ekstremsportlærer Joar stod ansvarlig for.

Image
dessverre var det enda masse is i elven og dermed ble X-creek avlyst.

XBoard – Longboard konkurranse som tok plass i Volda.

Image
Denne dagen hadde vi opprinnelig fri, men flere av skolens elever dro ut for å se på konkurransen, og mente at det var utrolig artig og gøyalt å se på.

Xwave – Surfekonkurranse

Image
Det var ikke så mange som kom seg ut til denne konkurransen med tanke på at den lå et stykke unna og at vi i tillegg hadde jobb som frivillig å gjøre den dagen.


Xtind – Topptur konkurranse med flere forskjellige klasser. Første mann opp og ned.

Her var det ingen av våre elever som stilte opp. Årets konkurranse tok plass på Saudehornet og Vardehornet.

Big Air – bigjump konkurranse i Ørsta skisenter.

“Et forrykende show med ski- og brettkjørere, fete premier, DJ som spinner feelgood-musikk, utradisjonell kommentatorer, frisk luft, et hav av folk og god stemning – alt dette avsluttet med en fet fest.”

Dette fant også sted på fridagen vår, men det var mange som tok turen ut for å se på. Utrolig morsomt og spennende å se noen utføre såpass galne stunt.

Trippel X – Kombinert konkurranse. Xwave, Xfree og Xboard.

Vi så XFree og Xboard i denne konkurransen.

Og sist men ikke minst; Fjelltelemark.

Image

Starten går rett under toppen av Veirahaldet. Løypa går derfrå ned mot Nottane, kryssar turløypa og ned gjennom Knuteløypa med mål ved nedre heisstasjon. Høgdeforskjellen er ca. 800m.

Her var det flere elever fra skolen som meldte seg på, i tillegg til Læreren til Egyptklassen, Eirik.

Image


Det var ganske bratt og farten var relativt høy på de aller fleste deltakerne. Solen skinte og alle var i godt humør. Plutselig skjedde det noe dramatisk. Eirik falt, og han falt skikkelig. Eirik hadde lånt skiene til Torjus og hadde bindingene stilt inn på 160 kg slik at de ikke skulle løse seg ut. Eirik tok kollbøtte nedover trekket og landet i en smertefull klump midt i bakken. Audun og Jørgen kom til unnsetning for å hjelpe sin kjære lærer og mens Eirik skrek “venstre fot” så venstrefoten helt normal ut i forhold til den høyra. Dermed løste guttene ut den høyre skien, mens Eirik fortsatte å skrike “venstre fot”, det var da de la merke til at den venstre foten var vridd 90 grader. Eirik felte ikke en tåre, men hadde det tydeligvis veldig vondt. Røde kors kom til for å hjelpe til. Situasjonen var vanskelig. Eirik sperret resten av konkurranseløypa, vi viste ikke hva som var gale med foten hans, og det var umulig å flytte på ham. Plutselig kom det ned to karer på feite pudderski, sekk og skredsøkere og dro opp morfin fra sekkene. Det viste seg at disse fri-kjørerne også var leger som tilfeldigvis hadde morfin med seg på tur.

Image

Eirik på morfin

Dermed fikk vi dopet ned læreren vår, fikset litt på beinet og fraktet han med pulk ned til det område helikopteret skulle hente Eirik på. Problemet kom da når det plutselig kom et skredd et sted oppi her og helikopteret måtte dra dit i istedenfor og Eirik derfor måtte bli fraktet helt ned med pulk og videre med ambulanse. Det viste seg at begge beina i foten til Eirik hadde knekt rett av. Og litt sånn forskjellig. Så ikke bra. Eirik ble sendt til sykehuset og rett inn på operasjonsstua. Det viste seg at det var et komplisert og stygg brudd og Eirik ble boltet sammen (bokstavelig talt) så godt som det gikk an.

Image

Røngten av foten til Eirik før operasjonen

Elevene til Eirik derimot, i lag med halvparten av skolen dro ut til Rokken for å se på prisutdelingen og skålte for tapre Eirik som hadde kjørt for fort. Lørdagsfesten på Rokken i forbindelse med X2 var utrolig bra. Det var kjempebra musikk, sosialt og fullt av dansing som garantert ikke så bra ut i øynene til noen andre enn oss selv.

Dagen derpå dro noen Egyptelever og noen Ekstremsportelever til festivalområdet for å rydde ned festivalteltet. Det regnet og det var kaldt, men vi fikk det gjort og ble belønnet med X2 T-skjorter.

Image

Vi kan konkludere med at X2 var en fantastisk festival og det er flere av oss som garantert kommer tilbake neste år. Enten for å konkurrere eller som saft-mamma, eller som frivillige nok en gang. Alle dere fremtidige elever; Gled dere! Dette er virkelig et kjempekjekt høydepunkt i løpet av skoleåret, sammen med Slogentur, Strandafjellet, Bjorli og selvfølgelig utenlandsturen.  

PS: Eirik har det bra. Han har en jern fot (kind off), og ligger på sykehuset og får masse besøk. Sommerens hans kommer mest sannsynlig til og vær på krykker men det blir ikke et problem for neste års elever. Eirik rehabiliterer fort og kommer til og vær på begge beina til etter sommeren og vær like aktiv og hyperaktiv som han alltid har vært. Han kommer til å pipe i alle sikkerhetskontroller, men det kan man nok leve med.

Reklamer

Fjellklatring

Dag 21 i Egypt
Etter lange dager med dykking i rødehavet, skulle vi nå på en todagers klartretur ikke langt fra Dahab. Vi tok Khaled sin bil, og kjørte ca 15 minutter innover i noen daler. Innerst i en smal dal var det gjort klart for klatring. Her møtte vi et par klatreguider som skulle være med oss. Vi hadde fire ulike klartreruter, med ulik vansklighetsgrad. Dette er første gang vi klatrer utendørs med klassen, så det var litt uvant i starten. Alle fikk utfordret seg selv, og det var stor progresjon. Vi koste oss i sol og varme hele dagen, og det ble i tillegg litt volleyball som avveksling. Kan nevne at noen elever var syke og droppet å klatre denne dagen av den grunn.
Middagen ble tilbredt på bålet. Khaled med noen hjelpere grillet kylling og kokte ris til oss. Dette smakte svært godt etter en lang dag i klatreveggen. Resten av kvelden satt vi rundt bålet med shisha selvfølgelig. Så hoppet vi i soveposen, og fikk oss litt søvn.

egyptdag21-2egyptdag21-1

August koser seg med et granateple.

August koser seg med et granateple.

Magisk stemning om aftenen.

Magisk stemning om aftenen.

Dag 22

Hei. Nå skriver Einar. God kveld. Jeg skal nå fortelle om dag 2 med klatring. Mange av oss hadde fått en del myggstikk i løpet av natta og stemningen sto ikke taket denne morgenen. Det var vel heller en «savner taket»- stemning som var regjerte i gruppen. (Ordspill, Haha!)Førerkortløse Audun prøvde å piffe opp steminga ved å sette seg inn i 1 av de 2 bilene som var innenfor synsvidde, og rett og slett rygge den inn i den andre bilen. Slik kan det gå.
De fleste kjørte ganske tidlig tilbake til hotellet.  Jeg, Eirik, Jørgen og Mauritz ble værende en stund til. Mauritz ønsket å prøve å klatre en meget vanskelig rute på led. Ruten var ca tre ganger så lang som de vanlige «topptau-rutene» vi hadde klatret og fjellet der var meget slett  En egyptisk kar som fungerte som klatre-medhjelpar på stedet hadde anbefalt Mauritz å la være, da han visste om 3 klatrere som hadde prøvd seg på det samme uten hell. Men Mauritz kjørte på, klamret seg fast og smøg seg elegant oppover fjellet. Det ble en intens utfordring. Han vurderte å gi opp underveis, da takene og hyllene ble få og fotfestet dårlig. Men han sto på! Han ga ikke opp! Mauritz kom seg til toppen! JAAAAAAA! Skål for Mauritz. En vanvittig prestasjon.

Mauritz på vei mot toppen.

Mauritz på vei mot toppen.

Trønderbeistet på toppen.

Trønderbeistet på toppen.


Klatringen utendørs var en ny erfaring for hele gruppen. Jeg har inntrykk av at  klassen syns det var utfordrende og gøyalt, kanskje til og med litt vakkert, å få teste fjellklatring for første gang i så eksotiske omgivelser.

Takk for at du leste innlegget vårt. Hilsen Einar og Vegard.

Dykking, dykking og mer dykking!

Siden sist har Egyptklassen hatt 6 dagers dykking, i strålende solskinn i Dahab!  😀

De aller fleste har hatt sitt første møte med dykking, og blitt sertifiserte Open Water Divers, mens Hanna har gått videre til Advanced. De som ikke har kunnet dykke, har brukt dagene til snorkling, taning og ATV kjøring.

De 4 første dagene ble brukt til selve kurset, som innebar diverse øvelser som trengs i nødsituasjoner, skriftlig eksamen og mange open water dykk.  Vi slapp altså unna alt som het basseng, og øvde kun i saltvann. Sola titta endelig fram, og gjorde det varmt og godt, samtidig som vinden var fraværende, og ikke skapte bølger.  Lange, men morsomme dager.

Den 5 dagen gjorde vi tre ekstra dykk utenom kurset, som sertifiserte dykkere, i korallrevene nordøst for Dahab. Enkelte valgte å bruke denne tiden på å kose seg i solam og å røyke den obligatoriske shishaen.

Dette er de mest spektakulære dykkene vi har gjort, og det skal noe til for å finne bedre dykkespoter i fremtiden!

Det første dykket var i et felt kalt Canyon, hvor vi gikk ned i en 30m dyp, trang bergsprekk. Der nede i dypet, inne en grotte, måtte alle ta den obligatoriske testen for å sjekke om man tåler dybden, og dermed mengden nitrogen man får i blodet.

Etter dykket i Canyon, tok vi for oss Blue Hole, som er et av de mest kjente feltene i verden. Spoten har en fantastisk lysgjengivelse på grunn av formen lik et kremmerhus, hvor bunnåpningen strømmer ut 300 meter nede i det krystallklare Rødehavet.  Formen på feltet har en berusende virkning på dykkere, som lokker dykkere ned i avgrunnen. Blue Hole er derfor også den spoten hvor flest dykkere har omkommet. På veg ut i havet, passerte vi minnesmerkene etter de mange dykkerne som har mistet livet der.

Exiten ut i Blue Hole, er en trang, trang gang, formet som et stort badekar av koraller, men uten bunn.  Denne slukten faller rundt 20m nedover, før en passerer gjennom en port, og ut i The Blue Hole. Dette 300 meter dype hullet svømte vi langs kanten av, omgitt av  koraller og gullfisker i alle regnbuens farger. Vi dykket i to grupper med instruktørene våre, Yassir og Hamza, før vi møttes på veg opp, for å ta et noe spesielt gruppebilde, (et bilde som dere kanskje får se senere..  😉

Dykking i Blue Hole

Dykking i Blue Hole

Forbredelser før dykk

Forberedelser før dykk

Dag 6 hadde vi valgfrie aktiviteter, noe 6 stk valgte å benytte til dykking. Hittil hadde det vært strålende sol og vindstille, mens det nå blåste veldig opp. VI skulle ha to dykk på nye felter denne dagen, og startet ved «The Islands», rett vest for Dahab. Her startet vi med å svømme motstrøms utover 2 fantastiske korallrev som var store som øyer. Vi fikk en behagelig tur tilbake med strømmen, før vi kjempet oss opp av vannet mot strømmen og bølgene, over revet.

Smått slitne så vi frem til neste dykk, en time senere ved «Eel Garden», sentralt i Dahab sentrum. Her var det enda mer ruskete vær, og vi ble møtt av et skilt som varslet fare; at man ikke måtte gå ut i vannet dersom det var bølger, fordi mange var drept pga.de sterke strømmene på dykkespoten.

Vegleda av instruktørene våre, valgt vi å ignorere dette, og fulgte samme plan som ved sist dykk, å svømme motstrøms utover korallrevene. Planen var god, men det hjalp ikke stort, så lenge både vi og strømmen snudde, slik at vi måtte kjempe motstrøms begge veier. Etter å ha kava oss mot strømmen tilbake til exiten, måtte vi gå opp ifra vannet via en undersjøisk lagune, som strømmen var enda sterkere i.

Det ble en kamp for å overleve, hvor alle måtte svømme for harde livet, hånd i hånd, med nesten tomme tanker, før man måtte dra seg opp og  innover korallene. En lettere omtåket gruppe oppdaget at de manglet Audun, som var dratt utover mot havet igjen. Heldigvis var Audun snartenkt, og brukte den siste luften i tanken til å blåse opp BCDen, og fikk klort seg tak i  kanten av korallrevet 100 meter unna gruppen. Det var en skjelven og sliten gjeng som fikk kava seg opp av vannet, hvorav alle hadde tomme lufttanker. Det var nære på, men det gikk bra. Lærdommen er å se an vind og vær, og å bruke hodet mens man dykker. Det er ingen skam å snu i tide!

Ikke alle var flinke til å spare på luften...

Ikke alle var flinke til å spare på luften…

Dyrene vi så mest av i vannet; sjøkuer!

Dyrene vi så mest av i vannet; sjøkuer! (også på land for den saks skyld)

Havfruen Mia!

Havfruen Mia!

-Fiskene Mia og Hanna!

Sand, snorkling, og sakte kjøring

Hei bloggen!

Etter et par slitsomme og steinprega dager i Luxor, var det duket for avreise mot nasjonalparken Ras Mohammed.

For å komme til Ras Mohamed skulle vi sitte 12 timer i en buss, gjennom kveld og natt. Turen foregikk i konvoi. Konvoi er militær beskyttelse av transport, i dette tilfellet på grunn av beduiner, som blant annet er kjent for lur kidnapping av turister.

Underveis var det lite å finne på i bussen, og de fleste av oss ble sittende å prate om hvordan Luxor hadde vært (godt oppsummert i forrige blogginnlegg) og ellers kødde rundt i setet. Bussturen i seg selv var lite interessant, og vi begynte fort å lure på hva de ulike militære kontrollpostene var til – ettersom de var til stede ved hver annen kilometer og holdt oss igjen et kvarters tid hver. Vi fikk etter hvert høre at ikke alle våre tillatelser var i orden. (Hvorfor kontrollpostene ikke kunne samkjøre denne informasjonen, var et spørsmål vi fikk rikelig tid til å grunne på).

Etter å ha stoppet i den deilige charterbyen Hurghada for å spise middag, klokken halv tolv på kvelden, var de fleste av oss mette og trøtte, og soveposer ble rullet ut for Jon Blund i «luksusbussen». Luksusbussen hadde dvergseter som kunne felles bakover, slik at Vegard og August kunne få knæra ned fra under haka, der de hadde kilt seg fast, og ned i vranglås mot korsryggen på seteraden foran. Eirik gjorde et poeng ut av å vise hvordan bussgangen kan fungere som ypperlig, deilig konvoiseng. Til slutt sovna folk, mer over og under setene, enn oppå.

I sjutida om morgenen,  begynte lys å trenge inn igjennom bussvinduene og vi ble fortalt at Ras Mohammed bare var en halvtime /  to kontrollposter unna. (Etter planen skulle vi egentlig allerede ha vært på plass på nasjonalparken to timer tidligere). Erfaringa vår tilsa derfor at to kontrollposter ville ta lenger tid. Blant de lykkelige busspassasjerene ble det derfor inngått veddemål om når vi kom til å være framme. Jørgen bomma med et par stakkarslige minutter og August (ta-daa!) ble stående som utålmodig vinner, 53 minutter på overtid– premien var heder og ære i 5 sekunder, før bussen var rømt.

Den 12-timer lange bussturen som var fremme 19,5 time etter avgang, gjorde de fleste noget slitne. Vi ble tatt godt i mot av beduinene som bodde der.

…Vent litt, var ikke beduiner grunnen til at vi kjørte i konvoi? -Kjent for å kidnappe og kreve løsepenger for turister og alskens lurerier? Jo, det er helt riktig!

 Akkurat disse beduinene hadde vår guide Khaled vært alliert med i mange år. Istedenfor å kidnappe oss, ble det til at de beskyttet oss mot andre ørkenplyndrere som lusket rundt. Grei deal.

Som sagt var vi slitne, etter kun et par timers søvn siden luftballongferden, klokken 05.00 forrige dag. Heldigvis var det ikke verre enn hva en dukkert i Rødehavet kunne fikse. Om vannet var behagelig eller ikke var det delte meninger om, men etter å ha fått kjølt oss ned litt, tok det ikke lang tid før vi fant frem snorkleutstyret. De lokale beduinene serverte lunsj, fersk helstekt tunfisk og en annen fisk med mystisk navn. Det jevne klassemedlem var enige om at vi hadde spist verre måltider på turen. Etter lunsj var det å samle sammen snorkleutstyret, og å hoppe i pickupen. Etter 5 minutter rolig kjøring var det tid for å hoppe i vannet på ny. Nærkontakt med de mest eksotiske korallfisk, og såkalte «manta ray» var alle enige om at var en opplevelse, dog bare en smakebit på hva som skulle være i vente de neste dagene. Middag var av den kjente egyptiske varianten, kylling og kebabpølse aka «Kofta».

Innlosjeringen bestod av flere hvite tomannstelt, som lå idyllisk plassert langs stranden og/ eller ørkenen – (hvor ørkenen begynner og stranden slutter, kan være vanskelig å si uten spor av planter og trær), med utsikt over Rødehavet fra den nærmeste bukten. Det hele lignet på klipp ut av en reisebrosjyre. Utover kvelden var det deltakerbasert konkurranse, i ulike idretter som lengdehopp, stille lengde, korall-boule og sokkekast.

Chillern i solen

Chillern ved hoteltet

Strancampen i solnedgang

Strandcampen i solnedgang

Etter at solen var gått ned, var det bål, beduin-te og selvfølgelig shisha. Samme atmosfære som kveldene ved felukkaen. Det ble diskutert verdensproblemer, familieverdier og politikk ifra norsk og egyptisk perspektiv. Selv om vi satt der i flere timer, ble det likevel en tidlig kveld for de fleste. De siste til å legge seg fikk oppleve ørkenrever som speidet over sanddynene.

Neste dag begynte til vanlig tid, våkne til ferdig frokost, på med våtdrakter, snorkel, maske og svømmeføtter. Shark Reef var dagens mål, kronjuvelen i nasjonalparken. Korallene begynte 20 meter fra stranden, 1 meter under vann, en dybde som holdt seg helt til det plutselig åpnet seg et blått dyp under oss. Langs denne kanten snorklet vi frem og tilbake, mens vi så de mest fantastiske farger på koraller og fisker.

Akå var svart på leppene av kulde da vi andre var så vidt over halvveis, og fikk dermed litt kortere snorkletid. Til gjengjeld fikk hun og Eirik sett hai og barrakuda, noe vi andre ikke gjorde. Alle var overveldet av inntrykka,  i det vi dro tilbake til campen i pickupen.

Snorkling på Shark reef

Snorkling på Shark reef

Igjen ble det busstur videre, (skjønt å kalle den trange blikkboksen vi tok fra Ras Mohammed til Sharm el Sheikh for en buss, ville vært det samme som å kalle Gråtass for en limousin).

I Sharm El Sheik fikk vi tre kvarter tid til å henge løs – med tilbud om å joine Eirik på Camel Bar, og beskjed fra Khaled om å være klare til avreise kl. 1445. Vi gikk hver til vårt, noen til minibanker, andre til diverse butikker, og noen til Camel Bar (som selvfølgelig var stengt), hvorpå vi møtte opp 1445 på Khaleds pick up point.

Khaled selv dukket ikke opp før rundt 1510, i kjent egyptisk stil, i samme lille blikkboks. Fra Sharm el Sheikh bar det videre på veien mot en liten firhjulingsmotorsykkelsafariorganiseringsbedriftgarasje for safari med firhjuling.

Når bare tre av oss hadde med seg førerkort, (og ingen med RIKTIG TYPE førerkort), var det artig å bare få beskjed om hvor gassen var plassert, hvorpå vi ble etterlatt til våre (for det meste fraværende) egne ferdigheter.  Resten av safarien gikk til langsom tilbakekjøring (med litt kjeft fra guiden som mente vi kjørte hensynsløst) og en landing på firhjulingsmotorsykkersafariorganiseringsbedriftsgarasjen hvor vi ble tilbudt overprisede bilder fra kjøreturen, som ingen kjøpte.

Motorsafari

Motorsafari

Videre i blikkboksen gikk turen til Dahab hvor vi endte opp på et fancy utseende hotell, og ble innkvartert. Følg med i neste episode!

Tackar og buckar, Tee-Gee & Augustus.

Oops. Jeg sprutet på meg selv ;PppPPppp xDxDDxD

Oops. Jeg sprutet på meg selv ;PppPPppp xDxDDxD

Korrupt med hasj og kjerre

Store templer, slitne hester og slitne mennesker er det som utgjør byen Luxor, sånn kort oppsummert. I hvert fall fra vårt perspektiv. Byen er som en gammel løk hvor lag på lag har blitt bygget oppå hverandre. Fra de gamle Egypterne bygget sine templer for omtrent 3000 år siden har blant annet koptiske kristne, muslimer, mujahediner og europeiske kolonister vært med på å ødelegge og bygge opp, hver på sin måte, denne byen som nå ligner en sliten industriby fra 1800 tallet. Kanskje ikke helt. Men det er helt klart store forskjeller når det virker som hele byens unge arbeidskraft jobber som hestevognførere med en månedslønn på under hundrelappen.

En endeløs rekke med hieroglyfer

En endeløs rekke med hieroglyfer

Vi ankom med buss tidlig på morgenen etter en kald og ukomfortabel natt. Det var så vidt vi registrerte at Eirik snakket seg ut av en saftig bot etter å ha klatret opp på toppen av det såkalte Edfu tempelet. Vi somlet oss forbi et lass med selgere som enten het Mostafa eller Ali og som alle hadde «30% discount» hele året. Så bar det videre til neste lass med stein, noe det er mye av i Luxor. Men i motsetning til Edfu tempelet var Karnak tempelet noe som virkelig var verdt å få med seg. Karnak er nemlig verdens største tempelkompleks og ble bygget videre på av hver eneste farao fra «Det nye riket», som en slags offergave til guden Amon-Ra. Vi ble tatt gjennom denne lille byen av enorme statuer og søyler, av guiden Khaled (ikke forveksle med vår guide Khaled). Og med litt godsnakking fra Khaleds side (vår Khaled) ble vi tatt med til Khaleds (guiden) private utrgravning og arbeidssted. Der møtte vi på sikkerhetsjefen som kanskje heller ikke hadde den beste månedslønna, da han med litt penger i lomma og en klapp på skulderen med glede tok oss med inn bak forbudt område. Det vi fikk se var ikke lite heller, og hele klassen gispet i beundring over de fantastiske fargene på gamle egyptiske malerier som ble holdt sjult for almennheten.

Et nyoppdaget vakkert rom, ikke tilgjengelig for de fleste

Et nyoppdaget vakkert rom, ikke tilgjengelig for de fleste

Samme dag fikk vi vårt første møte med hestevognene og deres respektable sjåfører. Prisene varierte fra et par pund til et kyss fra jentene i klassen, og uansett alder var de like villige til å selge oss «hashis» og marihuana. Vi var derimot på vei til å ta vår daglige dose shisha og trengte ikke denslags. På veien gikk vi innom handlegaten, et mylder av farger og smaker, mer «hashis» og flere selgere. Du vet virkelig ikke hva du trenger før du møter en Egyptisk selger. Heldigvis begynner pruting nå å bli en del av hverdagen vår her nede uansett hvor mye det koster; Skal du leve i Egypt må du tenke som en Egypter. Regningen for 6 personer på hestevogn tilbake til hotellet ble respektable 5 kroner.

Handlegaten i Luxor

Handlegaten i Luxor

Dag to i Luxor dro vi på sykkeltur til Valley of the kings. Vi tok ferje over Nilen og der stod det 14 relativt slitne sykler og ventet på oss. Men de fungerte, og vi kom oss ut i trafikken. Nå var det bare å tråkke på alt vi kunne mot Kongenes dal. Jeg tror de fleste likte å få trimmet litt etter mange late dager i Aswan og på Feluccaen. Etter ca en time på sykkelsetet var vi framme, og nå ventet mange graver å utforske i dalen. Kongegravene ligger relativt tett innover dalen. Størelsen på gravene varierer etter hvor lenge hver konge regjerte. Regjerte man lenge fikk man en stor grav. Vi var inne i 3 graver, og alle tre var bygd langt inn og ned i fjellet. Innerst inne lå steinkistene til kongene. Her var rommene dekorert med hieroglyfer i alle slags farger og mønster. Etter å ha sett disse gravene skulle vi se på Hatshepsut-templet. Dette lå på andre siden av dalen, så vi måtte betale noen lokale guider under bordet, for å få lov å gå stien over fjellet. Turen over fjellet var fin, og sola stekte godt! På toppen fikk vi se flott utsikt over kongenes  dal og Hatshepsut-templet. Hatshepsut er en av få kvinnelige faraoer i Egyptisk historie.

På flunkende nye sykler!

På flunkende nye sykler!

Audun og Kristine foran Hatshepsut-tempelet

Audun og Kristine foran Hatshepsut-tempelet

Så var det igjen opp på syklene for å sykle tilbake til byen. Denne kvelden fikk vi mye fritid, og mange satte seg ned med en Shisha og litt te i baren på hotellet !

«You need to wake up so early so you can see the sunset, you know!». Klokken 5.20 dagen etter var nok det det eneste som holdt oss våken. Selv ikke en ivrig kameramann, eller en overentusiastisk ballongpilot, gjorde det hele noe særlig bedre når det begynte å dra på med tida og sollys kunne skimtes i det fjerne. Humøret ble ikke bedre når vi hele tiden fikk beskjed om å «watch your step» som om vi var gamle pensjonister på chartertur. Ting ble litt lettere når vi tilsutt kom oss opp i lufta, rett før solen tittet over horisonten. En luftballong er ikke så mye mer enn en kurv, en ballong og litt varmluft. Derfor gikk tiden der oppe til å nyte utsikten . Når vi gikk lei av det, prøvde vi å lage en videoblogg. Når vi gikk lei av det prøvde vi å se hvem som klarte å treffe hustakene med spytt. Som dere skjønner var dette en ganske langdryg tur. Det var uansett en ny og spennende opplevelse som ga oss en liten pause fra de mange egyptiske selgerne. Derfra gikk turen videre til Sinai-halvøya, en tur preget av militær overvåkning, ørkenracing og en ny verden under vannoverflaten. Følg med!

Mauritz og Vegard

Nydelig utsikt fra luftballongen

Nydelig utsikt fra luftballongen

Glad og fornøyd gutt!

Glad og fornøyd gutt!

Seiling, sol og shisha

Fredag den 11. dro klassen fra Aswan med felucca. Felucca er en liten seilbåt med stort seil og en behagelig liggeplass. Båten var mye større og bredere enn vi hadde fryktet, så vi ble veldig glad når vi så størrelsen på båten. På båten var det lagt ut en kjempemadrass med masse puter. Dermed kunne vi ha putekrig. Det var ikke fullt så varmt som vi hadde håpet på, men i løpet av dagen ble det relativt behagelig å ligge i solen. Men så er jo alt relativt, så noen valgte å ligge i shorts og t-skjorte, mens andre lå i jakker, sovepose og shit.

Chilling på skuta

Chilling på skuta

Vi hadde også en relativt stor motorbåt som fulgte oss, som fort fikk navnet “Dassbåten”, ettersom at det var der dassen var. Vi fikk ikke lov å kaste dopapir i doen, men i en søppelbøtte, hvis ikke ble doen tett. Dette skjedde en gang, men ingen fra #morefhs kan få skylden for dette sure oppstøtet, for det var nemlig  en nubier som tettet doen. Den første dagen gikk ut på å sove, slappe av, tømme iPoden for batteri og høre på radioresepsjonen. Selvfølgelig spiste vi også litt, eller mye. Det virker som det er en myte at det er lite mat i Afrika, for porsjonene her er gigantiske med liten g. Maten var det beste på hele turen, og Nubiere er de beste kokkene i hele Egypt. Så langt.

God stemning på kjøkkenet

God stemning på kjøkkenet

Da vi skulle spise lunsj stoppet vi på en veldig fin strand hvor vi spilte litt volleyball og passet oss for pinner med 5 cm lange torner. Flere fikk disse tornene sittende fast i foten, inkludert Audun (buhu). Enkelte prøvde også desperat å få litt tan (eller brunfarge/brunleik om du vil), men uten hell. Da vi hadde spist ferdig reiste vi videre, hvor vi sov enda mer. Rundt 1,5 time før solnedgang fant vi en ny strand (uten torner, men med bæsj) hvor vi parkerte skuta og Dassbåten for natten. Her spilte vi mer volleyball med noen lokale barn i solnedgangen i Sahara. Barna var ikke spesielt flinke i volleyball, men var svært så ivrige. Disse barna blomstret også som en vakker blomst da de fikk lov til å serve, noe som skjedde ganske ofte siden de verken kunne reglene eller ville rulere. Etterpå skulle de selge oss smykker og figurer, slik som egyptere flest.

Volleyball i solnedgangen

Volleyball i solnedgangen

Etter å ha spist en deilig middag, bestemte noen seg for å mate de stakkars søte løshundene på stranden. Dette førte til slagsmål blant hundene, og vi fikk hundekjøtt til frokost. Tulla. Men serr. Neida. Brødskive til frokost med president-ost og noe heftig egyptisk shit, men mer om det senere. Da det ble mørkt satt vi oss rundt bålet med shisha og chillet max. Hundene ville også være med å chille, og etterhvert fikk vi selskap av en av de fire valpene. Denne var veldig søt. Nesten så søt at man fikk diabetes type to. Hanna, aka “the Dog Whisperer”, sa også at de ikke hadde så mye lopper, og det var hun som mannet seg opp for å få dem på avstand når guttene følte seg litt utilpass.Natten var for noen svært kald, men unntak av Jostein som sparket av seg soveposen, og Audun som hadde vært lur og tok med vintersovepose. Kan nevnes at enkelte frøs med sovepose, ullundertøy og opptil flere ulltepper. Akå nekter å tro at dette var ulltepper. Det lignet på gulvtepper. Det var nok tulletepper.

Skuta by night

Skuta by night

Dag to startet dramatisk. Neida. Den startet nemlig vi med en deilig frokost, før vi fortsatte på vår ferd mot horisonten (luxor som lå rett rundt svingen, trodde vi). Ettersom at det var relativt vindstille gikk det ikke så fort, men vi bare sov. Dag to var også den store dagen for tanning. Alle ble solbrente og det skal også nevnes at noen av guttene badet i Nilen. Som ikke var spesielt varm. Eller ren. August og Kristine vant hver sin pris i kategoriene rødeste gutt og rødeste jente. Vi dro også til et kamelmarket som er det nest største i hele Afrika (og sikkert verden, for det finnes jo ikke kameler andre steder lol). Her likte ikke jentene seg så godt, fordi vi syntes at kamelene ble dårlig behandlet av egypterne. Guttene ble litt skuffet over at kamelene bare hadde én pukkel, og egentlig var dromedarer hvis ikke barneskolelærerne har lært oss feil. De hadde bundet opp den ene foten slik at de ikke skulle stikke av. Kan også nevnes at for å komme til kamel markedet tok vi små søte mopedtaxier. Små egypterbarn prøvde å stjele tingene våre, men vi banket dem. Neida. Kan nevnes at noen fikk seg en ekstra rundtur når sjåføren kjørte feil.

Kamelmarked som bare hadde dromedarer

Kamelmarked som bare hadde dromedarer (camelus dromedarius, men i camelus-slekten)

Tilbake på feluccaen spiste vi nok et deilig måltid før vi igjen satte snuta (eller skal vi si skuta he he he. Neida.) mot horisonten.  Da skumringen kom begynte Khaled (guiden vår) å bli stresset etter at vi hadde gått på grunn og måtte heise opp kjølen. Akå merket ikke dramaet, fordi hun sov. Vi tilkalte dassbåten og ble tauet bort til et sted hvor vi kunne slå leir. Her ble det god mat, laget av vårt fantastiske nubiske mannskap, pluss Akå og Kristine. Det ble biffkjøtt (tror/håper vi) med ris og grønnsaksshit. Dette var veldig godt. Kan også gi en klapp på skulderen til August som satt og slo på biffen med en skitten plankebit, slik at den skulle stekes fortere. Senere ble det mer shisha og bål, men også musikk og dans! Dette var veldig koselig. Noen slektninger av mannskapet på båten vår hadde nemlig parkert sin skute ved siden av, og de hadde med seg trommer. De opptrådde med flere nummere, som f.eks. “She’ll be smoking the hashi hashi when she comes”, og en nubiansk versjon av løvenes konge. God stemning. Neida. Joda.

Bål med tradisjonell nubisk musikk (ish)

Bål med tradisjonell nubisk musikk (ish)

Dagen etter/dagen derpå. Neida. Var vår deilige og avslappede felucca-tur over, etter å ha blitt tauet av dassbåten bort til bussen. Hva som venter vil bloggen vise, og de som fortsatt lever kan fortelle historier om eventyrene egypt-klassen opplevde i Luxor (stikkord: Hester, hasj og menneskehandel). Fortsettelse følger. Neida. Joda.

Peace and løøv, Akå og Audun
xoxo gossip girls

(Jostein hilser. Han er veldig stolt av loppebittet sitt.)

Fiskarar i solnedgangen

Fiskarar i solnedgangen

Rød og blid

Rød og blid

Mye bra kjøtt på markedet

Mye bra kjøtt på markedet

Det var et dekk på dekk (he he)

Det var et dekk på dekk (he he)

Fuglar og palmar

Fuglar og palmar

Magedans, Magesyke og Møkk

Audun røyker shisha

Ankom Aswan etter en lang og kald togtur som skulle vare i 10 timer, men som til vår store skuffelse tok 15 timer L Planen var at vi skulle legge oss til å sove på toget og våkne opp dagen etter – friske og uthvilte, men slik vi har lært Egypt å kjenne så er det mange faktorer som ødelegger dyrebar skjønnhetssøvn. Vi nevner i fleng: Selgere som maser og gnåler klokken tre på natten, skumle menn som titter inn gjennom togvinduet på stasjonen for å glane deg i senk og den horrible kulden fra vinduet som MÅTTE stå åpent. For ikke å glemme det ”deilige” toalettet. Nok klaging nå. Til syvende og sist ankom vi Aswan, der vi endelig kunne få litt fred og ro fra tuting og støy i hovedstaden. Solen smilte til oss, og en ny dag lå for våre føtter. Bak i et trangt lite gatehjørne befant hotellet vårt seg. Vi fikk litt tid til å samle oss selv, før vi gikk ut på en restaurant nede ved vannkanten. Der var det en flott utsikt mot Nilen som møtte oss, og god mat var det også.

Etter en veeelsmakende middag skulle vi også få smake litt på egyptisk dansekultur. Dette var noe de kalte magedans, men som i våre øyne fremstod som hoftevrikk og vifting med en kjepp. Jentene var spesielt fornøyd med de utfordrende og sexy kjolene som de ble tvunget på seg. Vi skulle etterligne en slange. Guttene fikk derimot på seg lange skjortler, en stygg hatt/skjerf på hodet og en kjepp. De måtte også pine seg igjennom en uforglemmelig uttøyingsleksjon med en gigakeeg hoftevrikkende egypter. Trøtte av inntrykk, beveget vi oss bort til en kafé i nærheten der vi fikk servert forfriskninger og SHISHA aka. Vannpipe J

 Dag nummer to dro vi på oppdagelsesferd til Phila-tempelet hvor vi fikk se på steinens forundeligheter i tempelform. Eeeeeh ja. Deretter ble vi tatt med til byens parfymeinstitutt. Her fikk vi lukte på flere lokale parfymer, eller essenser som de også kalte det. Dette skal være mye sterkere enn normal parfyme, og nesten alle endte opp med hver sin nye duft i lomma.  Kvelden gikk med til middag og enda en sosial kveld med shisha på en lokale kafeen.

Dag tre i Aswan dro vi med en båt over til en nubiansk landsby etter frokost. Vi gikk direkte bort til en skole. Her gikk det 55 nubianske barn. Der ble vi møtt med åpne armer, med sang og musikk, glede og smil. Aldri sett så lykkelige barn i hele mitt liv. Både barn og voksne koste seg i denne sammenkomst, og barna strålte som en nyvokst blomst. Dette var dype ord, men serr… serr. Vi spilte også fotball og danset med de nubianske barna. Vi spiste også en lunsj i landsbyen.

Nå stikker vi ut for å røyke enda mer SHISHAAAAAA! I morgen drar vi på felukkatur i tre dager, så vi preeekæs senere.

XOXO – JOSTEIN OG KRISTINE ❤

Poserer i Phila-tempelet i ekte mørestil

Poserer i Phila-tempelet i ekte mørestil

Mmm..parfyme

Mmm..parfyme

Smil :)

Smil

Smil :)

Smil

Smil :)

Smil

From Egypt with love

Bloggedibloggediblogg!! RrrrHhheLlo! Nå sitter vi og koser oss i vææmen på taket av hotellet i byen, Aswan. Vi skal nå fortelle deg om reisen til Egypt og de første dagene vi tilbragte i Kairo. Please pay attention. Vi møtte opp på Gardermoen tidlig om morgenen 5. Januar med kribling i magen og buser i nesen. Om kvelden kom vi fram til Kairo og ble møtt av vår sprudlende, hyggelige guide; Khaled. Vi ble totally blown away av hvor livlig det var i Kairo. Det var kaos i  trafikken. Stappfullt av biler med utålmodige sjåfører som tuter istedenfor å bremse, og gir fullstendig faen i regler. I Kairo ble vi fraktet rundt i en stor buss med god utsikt til omgivelsene. Det var morsomt å kikke ut av vinduene fra denne bussen, på det yrende livet i gatene. Det er ikke rart at de kaller denne byen for «The city that never sleeps», tenkte Mauritz og klødde seg litt i navlen.

6. Januar
«Har du sett det her eller?» sa Jørgen til meg (Einar) da han dro gardinene til siden om morgenen. «De jævla pyramidene er jo rett der jo!» . Flott utsikt til Giza-pyramidene fra hotellet. High-five.
Så spiste vi tradisjonell egyptisk frokost. Spennende. Den minnet mer om middag enn frokost! HAHAhhahaha! Men det var gøy å oppleve egyptisk morgenmat for første gang. Så dro vi og kikket på pyramider. Vi fikk se Kheops-pyramiden og fikk tusle ned en smal tunell og komme inn i et kammer under/inni en annen pyramide. Vi fikk også oppleve egytiske selgere på tungen, eller på pannen om du vil. De er skikkelig pågående og frekke. Svindler deg gjør de også, dersom du ikke holder capsen rett på hodet. Khaled sa at 700 egyptiske pund ( Ca 600 norske kroner) er lik månedsforbruket til en egyptisk familie med ganske dårlige kår. Hver eneste 5-er teller for «the working egyptian man» altså.
Nå pæsser jeg pennen videre til my main man J-dog aka Jørgen Fotsvett(!!).
Fred og kjærleik, Einar.

egyptdag2-3

Jørgen foran Kheops-pyramiden aka The great pyramid of Giza!

egyptdag2-1

Keiser Augustus, med taske, og Djoser-pyramiden i bakgrunnen. Dener kjent for å være den første pyramiden som ble bygd.

egyptdag2-5

Sfinxen og vanvittige pyramider i bakgrunnen. Staslig!

Takk Einaao. Salam, mine venar. Mitt navn er Jørgen og jeg skal nå fortelle litt om våre opplevelser videre i Kairo. Etter diverse pyarmidebesøk, teppehandling, papyrusproduksjon og middag, dro vi den kvelden til den velkjente Tahrhhihr-plassen. Der ble vi omringet av crezy egyptere som alle gaula over hvorfor de ikke likte myndighetene. Så begynte de å løpe etter oss, da stakk vi derfra. Tross litt uro, virket klassen fornøyde med å få besøkt Tahrhrhirr-plassen. Før vi la oss den kvelden, så jeg og Einaaao X-Men på arabisk.

Noen bilder fra Tharhir-plassen:

egyptdag2-7

Den nye leiar av Egypt?

egyptdag2-6

Forsamling av revolusjonære Egyptere på Tharhir-plassen.

egyptdag2-9

Det samlet seg fort tett med mennesker som ville ønske oss velkommen og dele sine meninger om Egypt.

7. januar

X-Men på arabisk gikk utover søvnen, og jeg og Einaao forsov oss. Som straff fikk vi fy på lanken. Dagen startet med et besøk til Det egyptiske museet i Kairo. Der guidet egyptologen Magdy oss rundt i et par timer. Vi fikk se sarkofager, mumier, statuer, smykker og mye annet stæsj. Meget interessant. Etter lunsj dro vi til Citadellet. Citadellet i Kairo er et islamsk festningsverk fra middelalderen, med en stor moské på innsiden. Da vi skulle inn i moskeen begynte en dame å skrike til Kristine fordi hun gikk inn med sko og uten tildekkede bein. Hun tok av seg skoene og fikk låne et sjal. Da var damen fornøyd. Moskeen var mæget lekker inni, med smukke veggmalerier og store, fine lysekroner. Great success.

egyptdag3-1

Klassen med Citadellet i bakgrunnen.

egyptdag3-2

Inne i moskeen.

IMG_2567

Kristine i sitt nye vakre antrekk.

Vi spiste en rask middag og pakket sakene våre, før vi dro til togstasjonen. Derfra skulle vi ta nattoget til Aswan.
egyptdag3-3
En svært lang togtur og litt overtrøtthet resulterte i følgende videoblogg:

Jørgen og Einar

Et juleevangelium

Her er Egyptklassens bidrag til årets juleball!

Den siste måneden!

Siden det har vært svært stille på bloggen i den siste tiden, kommer dette innlegget til å være en oppsumering av alt det spennende vi har gjordt den siste tiden!

Vi har hatt vår andre (og antagligvis siste) elevkveld, som var halloweenfest! Egentlig skulle elevrådet ha ansvar for det, men etter at Akå og Hanna tok hovedansvar ble hele klassen dratt med, så vi fikk gjordt det om til elevkveld! Etter mye forbredelse holdt vi det lørdagen etter halloween, hvor vi hadde deilig middag fra kjøkkenet, før det ble rebusløp med høydepunktet i spøkelseshuset som guttene hadde forbredt! Folk hadde kledd seg ut i masse fine kostymer, og kvelden ble en suksess!

Det har vært mye klatring på linja i det siste, og mange forbreder seg til å ta brattkort! For det meste er vi i klatresiloen i Volda, men vi hadde også en tur til den store veggen i Ålesund, som var veldig gøy! Vi har også hatt mye aktivitet i gymsalen, som hinderløype og håndball, m.m. Siden Egypt turen nærmer seg med stormskritt har det vært mye info, og filmundervisning om steinens forunderligheter i pyramideform. 😉

Nå har endelig snøen kommet, og vi håper den også er her når vi kommer tilbake! Hittil har vi hatt mulighet til å prøve fjellski med skilek, i tilegg til lek på isen med skøyter og curling! Den ene dagen hadde vi også med oss Afrika på glattisen!

Fra 13. til 14 november dro vi til Litledalsvatnet for å teste ut Gapahuk, siden Eirik syntes telt er for pingler! (Men vi øvde på å sette opp lavoer på plenen). Det var god stemning vi bygde en SVÆR gapahuk, som rommet 12 elever og 2 lærere! Akå og Kristine lagde deilig mat til klassen, som viste seg å være en utfordring på små stormkjøkken! Tor-Erik var gal etter sopp, og dro med 4 elever på sopptur og undervisning! Gruppen hadde bra fangst, og soppen ble grillet på bålet etterpå. Det var en koselig kveld med historier, lek og bålkos! Natten var ikke like behagelig syntes de fleste, grunnet store nedbørsmengder, bekk under oss, og ujevn bakke. Noen stod opp tidlig, og fikk sett sola stod opp, før de andre våknet noen timer senere. Alt i alt var den en herlig tur, med stort læringsutbytte! ^^

Den 15.desember var det klart for juleball ved Møre fhs noe alle elevene gledet seg til. På menyen sto det pinnekjøtt og ribbe med tilbehør og karamellpudding med krem til dessert. Etter middagen var det fotografering i peisestua før det bar til gymsalen for underholdning, dans og snacks. Egypt fremførte et juleevangelium av klovner i kamp, med stor innlevning og stor suksess. Det ble masse dans og en stund stod lærerne bare å måpte av elevene, før Jørn fant ut at alt av musikk kan det danses pardans til! Live bandet var kjempeflinke og lagde kjempegod stemning! 🙂 Ballet varte helt til 04.30 noe som førte til ny skolerekord. En gang ble det også rave party i en av gangene på anekset siden musikken i gymsalen sluttet å funke. Dagen derpå så det ut som om hele skolen hadde vært på fylla dagen før, og ikke danset en hel kveld!

– Hanna og Mia

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Reklamer